Bio Norwegian

Bio in French // Bio in English

Malika Makouf Rasmussen (Norge/Algerie/Frankrike) er en prisbelønnet artist som skriver, produserer og utøver musikk på den internasjonale scenen og filosof. For sine plateutgivelser mottok hun i 2009 Fond for utøvende kunstneres Rolf Gammleng-prisen i åpen klasse og i 2011 Kardemommestipendiet av Norsk forening for komponister og tekstforfattere (NOPA). Hennes album Urbanized (2010) ble kjøpt inn av Norsk Kulturråds innkjøpsordning for fonogrammer. Hun har startet det internasjonale musikernettverket Global Music Network (tidligere Women’s Voice), platelabel New Music, konsertarrangør Global Oslo Music og kunstproduksjoner Global Paris Arts.

Hennes debutalbum Exit Cairo publiseres i 2006: Afrikanske og vestlige instrumenter i møte med elektronikk utgjør her  fundamentet. Det neste albumet On Club (2008) videreutvikler atmosfæren av tradisjonelle instrumenter – fra særlig Maghreb-regionen – og et elektronisk lydlandskap. Hennes tredje album Urbanized lanseres ultimo 2010: El. bass, piano og el.gitar møter intrikat programmering og vokal. Ved utgangen av 2012 slippes So Easy So High: En dyp puls av afrikanske beats finner på dette albumet vegen gjennom et sound av blant annet arabisk fløyte fra Irak, norske geitehorn, vokal, keys og Udu. Samtlige album har fått svært gode omtaler i presse og media, og spilles på radiokanaler internasjonalt samt benyttes til en rekke danse-/teater- og filmprosjekter verden rundt. Samtidig bringer soloutgivelsene Malika på turneer internasjonalt og i kontakt med artister verden rundt som resulterer i en rekke nye (samarbeids)prosjekter: The Konn (Tunisia), Ken Furedale (Japan),  Bonfire Madigan Shive (Mexico/USA), Hasna el Becharia (Algerie), for å nevne noen.

Hennes historie begynner i Alger, hovedstaden i Algerie, kjent for bygningenes blendende hvite lys, derav tilleggsnavnet El Bahdja («Alger, den hvite»). Malika Makouf Rasmussen er født i 1965 av norsk-fransk-algeriske foreldre. Familien reiser, etter noen år i Alger, til Budapest før de flytter til Norge: En ny verden preget av kontrastfylte sesonger, langt fra Nord-Afrika, men vakkert på sin egen måte. Hennes far reiser tilbake til Paris hvor han tidligere møtte hennes mor. Blant gjenstandene som familien bringer fra Budapest er kuriøst nok en gammel balalaika som fascinerer Malika. Hun har fortsatt levende minner fra lange økter i mange år med dette instrumentet og som brakte henne til å velge gitarundervisning hos Maj og Gunnar Sønstevolds Musikkinstitutt i en alder av ni.
I tillegg til leksjoner i klassisk gitar begynner hun å spille elektrisk bass og trommer. Hennes mor kommer en dag hjem med en platespiller og en bunke plater med Deep Purple, Beatles, Pink Floyd, Simon og Garfunkel, Miriam Makeba samt klassisk musikk og amerikansk jazz. Og i kofferten fra Algerie tradisjonell og klassisk arabisk musikk.
Femten år gammel reiser hun til sin far i Paris og møter der en ny familie. Det har aldri vært tydelig hvordan de klarte å skrive henne inn på universitetet Sorbonne som hadde attenårs grense; der gjennopptar hun sitt første språk som hun ikke har snakket på mange år. Som et sentrum for all verdens kulturer blir ikke Paris bare en åpning som bringer henne i kontakt med egne røtter, men også et møte med nye kulturer fra alle verdens hjørner. En innsikt hun senere vil benytte seg av i sitt arbeid.
Hun returnerer til Norge for å fullføre musikkgymnas. I denne perioden er hun en del av en gruppe unge mennesker interessert i kunst. Dette blir år fylt med store ambisjoner og langsiktige perspektiver, før hun på åttitallet reiser tilbake til Paris som blir starten på hennes profesjonelle kunstnerkarriere. På denne tiden eksploderer crossoverscenen i Frankrike og Paris fungerer som hovedkvarter for en rik og aktiv musikkscene som naturlignok tiltrekker seg kunstnere fra hele verden. Malika blir i denne perioden medlem av gruppen Harem. De øver daglig og turnerer i Frankrike, Sveits, Tyskland, Tyrkia og Marokko. I Paris spiller de på små og store scener, deriblant på byens mest ærverdige scene Olympia (hvor de får utdelt Edith Piafs garderobe med legdendens personlige eiendeler hun etterlot seg intakt). Årene i Frankrike blir like mye en multikulturell oppdagelsesreise som følelsen av å være hjemme: Paris blir Malikas hjemsted, og det eneste stedet hun noengang føler seg hjemme.
På begynnelsen av 90-tallet drar hun til Oslo av private årsaker, men med ett overodnet mål: Å videreutvikle en internasjonal karriere. Det jobber hun som sessionmusiker for TV, studio og teater, og som musikklærer. Parallelt begynner hun å etablere egne prosjekter: I 1999 etablerer hun Women’s Voice -et internasjonalt nettverk av artister fra bl.a. Zimbabwe, Norge, Tanzania, Israel, Frankrike, Japan, Russland, USA og Algerie. Inn til nettverket inviteres kvinner til å skrive, produsere og publisere egen musikk. Hvorfor? Fordi det fremdeles er svært få kvinner representert i alle ledd av musikkbransjen. Etter to års research, som bringer Malika på reiser rundt gjennom Europa og Afrika, samler hun de første utøverne som sammen debuterer høsten 2001. Women’s Voice turnerer i årene som følger i en rekke land i Europa, Afrika og Midtøsten, de velges til BBCs Global Hit i 2003 og får bred omtale i internasjonal media. Mer enn seksti artister fra fire kontinenter inngår i nettverket i de neste årene, deriblant  Hasna el Becharia (Algerie), Hannah Wozene Kvam (Etiopia/Norge), Maryam Mursal (Somalia), Chiwoniso (Zimbabwe/USA), Mari Boine (Norge), Queendom (Norge), Lourdes (Angola), Farida Tadjene (Frankrike), Bi Kidude (Zanzibar), Eva Nyambe (Tanzania). Women’s Voice gir ut tre album og holder en rekke konserter, workshops og konferanser. Med det nye navnet Global Music Network fortsetter nettverksarbeidet og er fortiden i gang med et større prosjekt i Algerie der konserter, workshops samt produksjon og distribusjon av musikk utgjør virksomheten.

Malika grunnlegger deretter platelabel New Music, konsertarrangør Global Oslo Music og kunstproduskjoner Global Paris Arts. Selskapene ansetter personer innen musikkproduksjon og artdirection, utøvere og artister, og bruker et nettverk av distributører over hele verden.
Ved siden av arbeidet studerer Malika teoretiske musikkfag på Høgskolen i Telemark og Musikkhøgskolen i Oslo. Hun tar videre en bachelor i Kultur og samfunnsfag og mastergrad i filosofi ved Universitetet i Oslo.

I Norge blir Malika mye benyttet som foredragsholder og debattdeltaker: Utenriksdepartementet, Kulturdepartementet, Norsk Kulturråd, Rikskonsertene, Universitetet i Nordland, Tankeranglingsfestivalen, Gateway College og Samspill er blant oppdragsgiverne, for å nevne noen. Hun publiserer artikler i en rekke publiaksjoner med tematikk som i stor grad berører kunstfaglige og filosofiske spørsmål. Hun inviteres til en rekke styreverv (Cosmopolite Scene, Stiftelsen Horsiont, Rikskonsertene m.fl.) og som medlem av ulike utvalg: Fra 2012 leder hun Musikkutvalget for utøver- og produskjonsstøtte i Norsk Kulturråd. For sitt arbeid pendler Malika ofte mellom Paris og Oslo, men har fortiden også prosjekter i deler av Europa, Afrika og USA.